Det finnes gode statistikker og tall som viser hvor normalt det er for oss mennesker å ha det vondt, å oppleve smerte, å mistrives, å plages, å være ulykkelig, å være utbrent, å være engstelig, å mangle mening i livet, å ikke se noen verdi i livet, å føle man ikke strekker til, å ha langvarige kroppslige smerter, å være trist, nedfor, redd, skamfull, ensom, ha kjærlighetssorg, ha mye bekymringer, ha sorg over noen man har mistet, ha tunge tanker, ubehagelige tanker, vanskelige minner, og å føle at man ikke får levd skikkelig på grunn av disse og lignende personlige opplevelser. Dette er bare en kort liste over hvilken form menneskelig ubehag og smerte kan ha.

Istedenfor å plotte inn tall og statistikker her, kan jeg heller invitere deg til å bruke 1 minutt på å tenke på folk du kjenner, folk på arbeidsplassen din, i familien din, blant venner og kjente. Kjenner du noen som har det slik? Som har hatt det slik? Som du frykter kan få det slik? Kjenner du noen som synes å bli holdt tilbake av det å streve med slikt? Hva med deg selv og ditt liv?

Sjansen er stor for at du utifra dette får en følelse av selve ståstedet til ACT, og som faktisk støttes av statistikker og tall: mennesker lider, dvs det er det normale.

I ACT modellen skiller man mellom to former for lidelse/smerte/ubehag:
- Rent ubehag
- Skittent ubehag

Rent ubehag er kort sagt det som følger med et levd liv. I ACT modellen inkluderer dette ALLE følelser, tanker, minner og kroppslige fornemmelser som måtte dukke opp mens du lever ditt liv. Rent ubehag, altså tanker, følelser, minner og kroppslige fornemmelser, er like naturlig som det er å leve. Rent ubehag kommer og går av seg selv, om vi lar det få styre seg selv.

Det skitne ubehaget derimot, er det tillegget av ubehag som dukker opp når vi ikke er villig til å ha det rene ubehaget. Det oppstår når man ikke gir seg selv tillatelse til å føle og kjenne det som er der, og når man ikke lever i tråd med ens egne verdier og innerste ønsker. Dvs. når man ikke er villig til: å ha engstelige tanker og følelser, til å ha kroppslige smerter, til å ha kjærlighetssorg, til å ha depressive følelser og tanker, til å ha bekymrede tanker, til å ha redsel, til å ha følelsen av ensomhet osv. , og når man foretar seg mindre og mindre av handlinger som er i tråd med hva man innerst inne setter pris på og ønsker. Det vi ender opp med da er at vi blir redde for å kjenne engstelse, at vi blir deprimert av å være nedfor, at vi blir lei oss fordi vi kjenner sorg osv – en ond sirkel. Det skitne ubehaget har en tendens til å nærmest klistre seg fast og bli værende, så lenge vi ikke tillater det rene ubehaget.

Selv om ACT i terapiform stort sett vil være tidsbegrenset, er ACT mer å regne som en livslang prosess, eller en måte å forholde seg til livet på. Et første steg mot et mer vitalt og meningsfullt liv, er å sortere kleshaugen i rent og skittent tøy. Når du føler at du strever, står fast, eller at livet ditt mangler vitalitet og mening – ta deg tid til å kjenne etter og observere: Er det rent eller skittent ubehag du kjenner? Kan du grave litt i klesbunken og finne det rene ubehaget? Hvordan ville livet ditt vært om du hadde kunnet rommet dette rene ubehaget, om du hadde kunnet hatt det uten at det hadde noen innflytelse over hvordan du levde livet ditt? Jeg sier ikke at det er lett å få til – det er det definivt ikke. Jeg bare lurer på om det ville gitt deg litt rom til å leve mer i tråd med det du virkelig setter pris på? Hva ville det betydd for deg å leve mer slik? – nok til å være villig til å åpne opp for det rene ubehaget, til å la det leve sitt eget liv uten at du gjør noe med det, ettersom du vil ha hendene fulle med å leve ditt liv slik du ønsker uansett?

T

Tenkte jeg skulle teste ut blogg-funksjonen på siden, og samtidig benytte anledningen til å fortelle at vi i går var 6-7 stykker som prøvde ut det å holde et online-seminar om ACT. - seminaret/kurset er beskrevet på siden for kurs og workshops. Jeg fikk tilbakemeldinger fra deltakerne etter kurset, og selve opplegget med å gjøre det på nett, og kvaliteten på lyd og bilde ble rapportert å være tipp topp! (vurderingene av kursleder var også positive)

Jeg må innrømme at selv om den vante nervøsiteten i forhold til å være kursleder også var til stede igår, var det helt klart bekymrede tanker om det datatekniske som var vanskeligst å ikke hefte seg unødig opp i i går!
- Og likeså som jeg takket hjernen min for de tankene, så takket jeg også dataprogramvaren som altså viste seg å være veldig bra.

Utifra gårsdagens opplevelse, samt tilbakemeldingene, tror jeg at den planlagte rekken med online-kurs kommer til å bli bra. - sjekk den ut på sidene for kurs og workshops.

Jeg vil definitivt også sette opp flere kortere gratis intro-kurs som tar for seg ulike emner innen ACT/RFT/Funksjonell kontekstualisme.

Det var det for nå.

T